Sommerkonsert 2025

Flott konsert i Toftes «musikkpaviljong»!

 

En lang vårsesong ligger bak oss, og vår tradisjonelle parkkonsert er en perfekt start på sommeren. Det var en kjempefin opplevelse å få spille for dere, og å være konferansier på konserten! Værgudene var, som (nesten) alltid, på vår side. God stemning, og publikum forsynte seg med saft, kaffe og kaker. Tusen takk til et stort og entusiastisk publikum.

 

Vi tok utgangspunkt i de gamle militærkorpsene som underholdt i byer og bygder. Bergen, Kristiansand, Horten, Oslo, Halden, Trondheim og Harstad hadde militære korps. Siden er korpset i Kristiansand nedlagt, og korpset i Halden er blitt sivilister og lever videre som Det Norske Blåseensemble og bringer videre en musikktradisjon fra 1734. Stadig spiller de i paviljongen i Busterudparken. I Oslo spiller Forsvarets Stabsmusikkorps regelmessig i Studenterlunden, mens Hærens Musikkorps underholder Harstads befolkning i paviljongen i Generalhagen – en park som opprinnelig var hagen til sjefen for 6. divisjon. Generalen var ikke så begeistret for publikum som noen ganger tråkka i konas blomsterbed, men publikum måtte jo få høre musikk. Noen år før hadde nemlig Armémusikkinspektøren, en myndig major fra Hammerfest, gitt ordre om at de militære korpsene i tillegg til å levere forsvarets behov for «pomp og prakt» og å holde høy musikalsk kvalitet i korpsene, også skulle stå for underholdning til sivilbefolkningen. Major Olsen var ellers ingen musikalsk smågutt. Verdens beste dirigent var på slutten av 1800-tallet Johan Svendsen, og da han hadde permisjon fra Musikforeningen (som senere skulle bli til Oslo-Filharmonien) i et par år, var det Olsen som steppet inn. Dessuten hadde han studert samme sted som Svendsen og Edvard Grieg: Musikkhøyskolen i Leipzig.

 

Vi åpnet konserten med et flott potpourri fra norske 70-talls musikaler: Blåklokkevikua av Alf Prøysen (han har forresten bodd tre-fire år i Asker), Et lite wienerbrød og to stykker fra Oskar Braatens Ungen hvor han skildrer arbeidermiljøet og unge mødre på slutten av 1800-tallet. Flott arrangert av Frode Thingnæs.

 

Deretter fulgte Visa vid vindens ängar. Mats Paulson kalte det et forsøk på å skrive en vise. Snakk om å lykkes!

 

Vi fortsatte med et stykke med fart i: Teddy Bear's Picnic. En glad og lystig bjørn løper omkring på jakt etter mat, og våre slagverkere gjør seg så slemme de kan og brøler forferdelig. Slagverkerne er selvfølgelige snille, og det er bjørnen også, for her har vi verken brunbjørn eller isbjørn, men en type som mange har, nemlig teddybjørn.

 

Så kom musikk fra en av verdens kulturhovedsteder, og Russlands hovedstad fram til 1918. Mariss Jansons studerte ved konservatoriet (altså musikkhøyskolen) i St. Petersburg før han begynte i Oslo Filharmoniske og brakte dem til verdenstoppen. Og her studerte Tsjajkovskij, og ikke minst Dmitrij Sjostakovitsj. Hans «vals nr. 2» er legendarisk, og flott sommermusikk. En flott komponist. Han brukte musikken til å kritisere både Stalin og Hitler. Jeg tror han er den som har kritisert Stalin mest, og overlevd. Og da Leningrad, som byen het under krigen, ble beleiret i over to år, og en million sivile sultet i hjel, skrev Sjostakovitsj sin Suite nr. 7 til trøst og inspirasjon.

 

Etterpå var det på tide med en marsj: Alt for Norge, som er et av Gardemusikkens glansnumre, og vi kan ikke være dårligere. Foreldrene var utvandrede svensker, men Allan Johansson får vi regne som norsk. Marsjen er tilegnet kong Haakon. Alle de tre kongene vi har hatt, har jo hatt «Alt for Norge» som valgspråk.

 

Vi fortsatte med litt symfonisk musikk med masse rytmer og klanger. La Storia av Jacob de Haan er historien lytteren skal lage selv. Stykket er tilegnet italieneren Ennio Morricone som har komponert masse flott filmmusikk, bl.a. For en neve dollars og the mission.

 

Apropos film: Neste stykke var fra Att angöra en brygga – en svensk komedie fra 60-tallet. Flott og svingende musikk om våre svenske venner som koser seg med reker og hummer. Og et glass hvitvin, mistenker jeg. Det er nok best å korke flaska og fortøye.

 

Vi fortsatte med nok en marsj: Oscar Borg er Haldens store sønn. Faren spilte i 1. Brigades Musikkorps og hadde også et danseorkester. Her begynte lille Oscar, fem år gammel, på stortromme, og som 13-åring var han blitt fløytist i militærmusikken. Den svenske kronprinsen, senere kong Oscar II, fikk nyss om musikkgeniet i Halden, og Oscar Borg ble tatt opp ved «Musikaliska Akademien» i Stockholm og tok musikkdirektøreksamen som bestemann i kullet. Da kong Haakon kom til Norge i november 1905 hadde han to år gamle kronprins Olav på armen. Sånt blir det en god marsj av, og Kronprins Olavs honnørmarsj er en av norske militærkorps' favoritter.

 

Leroy Andersson var en av 1900-tallets virkelig store komponister og entertainere. Moren og faren hadde utvandret fra Sverige. Moren spilte orgel i kirken, og i nabolaget var det korps. Han studerte musikk i fem år, men så begynte han på språkstudier og lærte bl.a. alle de skandinaviske språkene. Som om ikke det var nok, så tok han også offisersutdannelse og var bl.a. et par år på Island under krigen. Vi får være glade for at karrierene i språk og forsvar ble kortvarige, om enn ærerike. Hans Syncopated Clock ble urfremført av Boston Pops i 1945, og løytnant Anderson fikk permisjon for å dirigere.

 

Vi avsluttet konserten selvfølgelig med en marsj. Militære marsjer har ofte blitt til som en hyllest. Farvel til en slavisk kvinne er intet unntak. Takk til de som stoppet osmanernes fremmarsj i Europa. En flott, legendarisk russisk marsj fra 1912. Og komponistens ønske med denne flotte marsjen må vi bare gjenta og gjenta: Aldri mer krig.